| |
|
Fylkesnemndene |
Skal avgjøre om de pålagte hjelpetiltakene skal iverksettes |
| |
|
Skal avgjøre om de pålagte hjelpetiltakene skal iverksettes |
foreldre–barn-senter (tiltak) |
| |
|
Skal avgjøre om de pålagte hjelpetiltakene skal iverksettes |
Pålegge hjelpetiltak inn i hjemmet |
| |
|
Barnevernet |
Frivillige hjelp |
| |
|
Barnevernet |
Pålegge hjelpetiltak inn i hjemmet |
| |
|
Forslaget til endring i § 4-4 reiser også et spørsmål om taushetsplikten, som representanten Stordalen var inne på, og utveksling av informasjon. Vi må sikre at endringen ikke er til hinder for utveksling av viktige opplysninger. Derfor er det bra at vi har et fellesforslag om at dette bør ses nærmere på. Intensjonen er jo at barna skal få mer og bedre hjelp, og vi må ikke skape vansker slik at de ikke får det. For å nå intensjonen om at barn skal få bedre muligheter, må vi også sikre god informasjonsutveksling. |
Skal avgjøre om de pålagte hjelpetiltakene skal iverksettes |
| |
|
Også på nasjonalt plan er det gjennomført et betydelig arbeid for å bekjempe ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser og sikre åpenhet rundt kapitalstrømmer. Blant annet har Norge de senere årene lyktes med å inngå avtaler om utveksling av skatteopplysninger med land som gjerne har vært betegnet som skatteparadiser. Dette sikrer at Norge får tilgang til opplysninger om personer eller selskaper med skatteplikt til Norge. [...] EU-reglene er avgrenset til å gjelde informasjon om betalinger til myndigheter. De rapporteringspliktige er etter de norske reglene i tillegg pålagt å gi opplysninger om foretakets investeringer, salgsinntekter, produksjonsvolum og kjøp av varer og tjenester fordelt på de enkelte land hvor foretaket driver virksomhet. Hensikten er at slike skjerpede informasjonskrav skal sette selskapenes betalinger til myndigheter inn i en større sammenheng, slik at vi kan være bedre egnet til å avdekke korrupsjon og til en viss grad også synliggjøre hvordan foretakene tilpasser sin virksomhet skattemessig. [...] Finansdepartementet i forskrift fastsatt krav om at rapporteringspliktige skal opplyse om foretakets rentekostnader til andre foretak i samme konsern, men som er hjemmehørende i andre jurisdiksjoner enn det rapporterende foretaket. Det er også lagt inn krav om at eventuelle konsernrapporter om land-for-land-rapportering skal inneholde diverse opplysninger om foretakets datterselskaper. |
Bekjempelse av kapitalflukt |
| |
|
Skatteetaten |
Bekjempelse av kapitalflukt |
| |
|
Skatteetaten |
Svart arbeid |
| |
|
Siv Jensen (FrP) |
Finansminister |
| |
|
Finansminister |
Også på nasjonalt plan er det gjennomført et betydelig arbeid for å bekjempe ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser og sikre åpenhet rundt kapitalstrømmer. Blant annet har Norge de senere årene lyktes med å inngå avtaler om utveksling av skatteopplysninger med land som gjerne har vært betegnet som skatteparadiser. Dette sikrer at Norge får tilgang til opplysninger om personer eller selskaper med skatteplikt til Norge. [...] EU-reglene er avgrenset til å gjelde informasjon om betalinger til myndigheter. De rapporteringspliktige er etter de norske reglene i tillegg pålagt å gi opplysninger om foretakets investeringer, salgsinntekter, produksjonsvolum og kjøp av varer og tjenester fordelt på de enkelte land hvor foretaket driver virksomhet. Hensikten er at slike skjerpede informasjonskrav skal sette selskapenes betalinger til myndigheter inn i en større sammenheng, slik at vi kan være bedre egnet til å avdekke korrupsjon og til en viss grad også synliggjøre hvordan foretakene tilpasser sin virksomhet skattemessig. [...] Finansdepartementet i forskrift fastsatt krav om at rapporteringspliktige skal opplyse om foretakets rentekostnader til andre foretak i samme konsern, men som er hjemmehørende i andre jurisdiksjoner enn det rapporterende foretaket. Det er også lagt inn krav om at eventuelle konsernrapporter om land-for-land-rapportering skal inneholde diverse opplysninger om foretakets datterselskaper. |
| |
|
Finansminister |
26.03.2015: For å beskytte kundenes rettigheter og stilling overfor finansforetakene innfører vi også krav til finansforetaks organisering av kundebehandling. Vi klargjør reglene om utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetak. Det er viktig for å ivareta personvernhensyn. |
| |
|
Finansminister |
18.03.2015: Norge har i dag et nettverk på om lag 90 skatteavtaler. Gjennom det nordiske skatteparadisprosjektet har vi også inngått 44 særskilte informasjonsutvekslingsavtaler, TIEA, med såkalte skatteparadiser. I tillegg undertegnet jeg i fjor en historisk avtale mellom flere land om automatisk utveksling av skatteopplysninger. Denne avtalen vil gi Skatteetaten opplysninger om nordmenns utenlandske bankinnskudd, fond, aksjer, utbytter og renter. De første landene vil utveksle denne informasjonen i 2017, men allerede i år vil en avtale med USA gi Skatteetaten automatisk informasjon om nordmenn med konti i USA. I sum innebærer disse avtalene en raskere og bedre tilgang til informasjon om skatteopplysninger. Større åpenhet om skatteopplysninger er viktig for å avdekke skjulte formuer, men det har også en betydelig preventiv effekt. Dette viser også Skatteetatens amnestiordning. Siden 2007 har nesten 1 100 personer rapportert inn 43 mrd. kr i formue og nesten 2 mrd. kr i inntekt til beskatning. |
| |
|
26.05.2015: Kommisjonen kommer også britiske synspunkter i møte med sin nye agenda for bedre regelverksutforming, som ble fremlagt av visepresident Frans Timmermans den 19. mai. Kommisjonen vil sikre grundig vurdering av nye forslag til regelverk, gode høringsrutiner, åpenhet og bred involvering og ikke minst forenkling for næringslivet og andre som berøres av regelverket. Forslaget vil styrke forenklingsprogrammet REFIT og etablerer et nytt nettverk for å bedre samarbeidet om regelverksforenkling i Europa. Nettverket skal ledes av Timmermans selv – et klart signal om at dette arbeidet vil ha høy prioritet. Vi ser berøringspunkter mot regjeringens arbeid for å forenkle regelverk og fjerne tidstyver, både for næringslivet og borgerne. |
Regelverksforenkling |
| |
|
Vidar Helgesen (H) |
Statsråd ved statsministerens kontor |
| |
|
Statsråd ved statsministerens kontor |
26.05.2015: Kommisjonen kommer også britiske synspunkter i møte med sin nye agenda for bedre regelverksutforming, som ble fremlagt av visepresident Frans Timmermans den 19. mai. Kommisjonen vil sikre grundig vurdering av nye forslag til regelverk, gode høringsrutiner, åpenhet og bred involvering og ikke minst forenkling for næringslivet og andre som berøres av regelverket. Forslaget vil styrke forenklingsprogrammet REFIT og etablerer et nytt nettverk for å bedre samarbeidet om regelverksforenkling i Europa. Nettverket skal ledes av Timmermans selv – et klart signal om at dette arbeidet vil ha høy prioritet. Vi ser berøringspunkter mot regjeringens arbeid for å forenkle regelverk og fjerne tidstyver, både for næringslivet og borgerne. |
| |
|
Statsråd ved statsministerens kontor |
26.05.2015: Det europeiske indre marked må i fremtiden også bli et digitalt indre marked. I dag er markedet fragmentert og preget av grensehindre. Det er langt mindre handel, mindre utveksling av digitale tjenester og mindre tillit på tvers av grensene enn en burde kunne forvente. Omstillingen til et velfungerende digitalt indre marked kan gi store gevinster for europeisk økonomi. Det siste tiåret sto IKT for 30 pst. av økonomisk vekst i EU, mens den sto for 55 pst. i USA. Grensekryssende e-handel i EU utgjør i dag bare 4 pst. av dagens digitale marked. Potensialet for vekst er stort, og det er viktig at Europa ikke blir hengende etter i utviklingen. Kommisjonen la nylig frem sin digitale indre markedsstrategi. Den har tre hovedspor: for det første å gi bedre tilgang til digitale varer og tjenester for både bedrifter og forbrukere på tvers av landegrensene, for det andre å tilrettelegge bedre for infrastruktur, sikkerhet og tillit, for det tredje å skape rammebetingelser som gjør at europeisk industri og næringsliv øker sin produktivitet og sitt vekstpotensial gjennom digitalisering. [...] Å bygge opp et digitalt indre marked dreier seg om hvordan aktørene i et digitalt indre marked skal samhandle med hverandre, hvordan vi både kan legge til rette for innovasjon og verdiskaping og samtidig sikre forbrukernes rettigheter. |
| |
|
Statsråd ved statsministerens kontor |
26.05.2015: Siden EØS-avtalen ble innført, har Norge innlemmet mer enn 10 000 EU-direktiver i norsk lov. Det har tjent norsk økonomi og norske arbeidsplasser godt. Men innlemmelsen går for sakte, og det har over årene bygget seg opp et etterslep av direktiver og regler som etter avtalen skal inn i norsk rett. Regjeringen har tatt tak i denne utfordringen og ser på treg gjennomføring av våre EØS-forpliktelser som en tidstyv i forvaltningen og for næringslivet, som får midlertidig svekket markedsadgang og dårligere konkurransevilkår. Vi har som klar målsetting en vesentlig raskere behandling av nytt regelverk og arbeider hardt for å oppnå dette. |
| |
|
26.05.2015: Det europeiske indre marked må i fremtiden også bli et digitalt indre marked. I dag er markedet fragmentert og preget av grensehindre. Det er langt mindre handel, mindre utveksling av digitale tjenester og mindre tillit på tvers av grensene enn en burde kunne forvente. Omstillingen til et velfungerende digitalt indre marked kan gi store gevinster for europeisk økonomi. Det siste tiåret sto IKT for 30 pst. av økonomisk vekst i EU, mens den sto for 55 pst. i USA. Grensekryssende e-handel i EU utgjør i dag bare 4 pst. av dagens digitale marked. Potensialet for vekst er stort, og det er viktig at Europa ikke blir hengende etter i utviklingen. Kommisjonen la nylig frem sin digitale indre markedsstrategi. Den har tre hovedspor: for det første å gi bedre tilgang til digitale varer og tjenester for både bedrifter og forbrukere på tvers av landegrensene, for det andre å tilrettelegge bedre for infrastruktur, sikkerhet og tillit, for det tredje å skape rammebetingelser som gjør at europeisk industri og næringsliv øker sin produktivitet og sitt vekstpotensial gjennom digitalisering. [...] Å bygge opp et digitalt indre marked dreier seg om hvordan aktørene i et digitalt indre marked skal samhandle med hverandre, hvordan vi både kan legge til rette for innovasjon og verdiskaping og samtidig sikre forbrukernes rettigheter. |
Digitalt indre marked |
| |
|
26.05.2015: Siden EØS-avtalen ble innført, har Norge innlemmet mer enn 10 000 EU-direktiver i norsk lov. Det har tjent norsk økonomi og norske arbeidsplasser godt. Men innlemmelsen går for sakte, og det har over årene bygget seg opp et etterslep av direktiver og regler som etter avtalen skal inn i norsk rett. Regjeringen har tatt tak i denne utfordringen og ser på treg gjennomføring av våre EØS-forpliktelser som en tidstyv i forvaltningen og for næringslivet, som får midlertidig svekket markedsadgang og dårligere konkurransevilkår. Vi har som klar målsetting en vesentlig raskere behandling av nytt regelverk og arbeider hardt for å oppnå dette. |
Raksere behandling av nytt regelverk |
| |
|
Heidi Greini (Sp) |
Stortingsrepresentant |
| |
|
26.03.2015: For å beskytte kundenes rettigheter og stilling overfor finansforetakene innfører vi også krav til finansforetaks organisering av kundebehandling. Vi klargjør reglene om utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetak. Det er viktig for å ivareta personvernhensyn. |
Bekjempelse av kapitalflukt |
| |
|
18.03.2015: Norge har i dag et nettverk på om lag 90 skatteavtaler. Gjennom det nordiske skatteparadisprosjektet har vi også inngått 44 særskilte informasjonsutvekslingsavtaler, TIEA, med såkalte skatteparadiser. I tillegg undertegnet jeg i fjor en historisk avtale mellom flere land om automatisk utveksling av skatteopplysninger. Denne avtalen vil gi Skatteetaten opplysninger om nordmenns utenlandske bankinnskudd, fond, aksjer, utbytter og renter. De første landene vil utveksle denne informasjonen i 2017, men allerede i år vil en avtale med USA gi Skatteetaten automatisk informasjon om nordmenn med konti i USA. I sum innebærer disse avtalene en raskere og bedre tilgang til informasjon om skatteopplysninger. Større åpenhet om skatteopplysninger er viktig for å avdekke skjulte formuer, men det har også en betydelig preventiv effekt. Dette viser også Skatteetatens amnestiordning. Siden 2007 har nesten 1 100 personer rapportert inn 43 mrd. kr i formue og nesten 2 mrd. kr i inntekt til beskatning. |
Bekjempelse av kapitalflukt |
| |
|
Stortingsrepresentant |
17.03.2015: Dagens bestemmelser i helsepersonelloven hindrer utveksling av informasjon om utviste utlendinger som er ilagt tvangsbehandling i Norge til den utvistes hjemland. En enstemmig komité slutter seg til en lovendring som fastsetter at lovbestemt taushetsplikt ikke blir til hinder for at det gis nødvendige opplysninger om særreaksjonsdømte utlendinger til utlendingsmyndighetene til bruk i en utvisningssak. Ved utvisning skal myndighetene ta hensyn til sikkerheten for den domfelte i det samfunnet vedkommende skal utvises til. En viss behandlingstid i Norge vil i de fleste tilfeller være påkrevet, heter det i proposisjonen, hvor det også vises til at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen forutsetter at myndighetene har en viss oversikt over domfeltes behov for helsetjenester og muligheter for å få dekket disse i det land vedkommende utvises til. Dette vil være til det beste både for at den utviste skal få adekvat helsehjelp i hjemlandet og selvfølgelig også for at mottakerlandet kan ha nødvendige opplysninger om vedkommendes kriminelle fortid og farepotensial. |
| |
|
17.03.2015: Dagens bestemmelser i helsepersonelloven hindrer utveksling av informasjon om utviste utlendinger som er ilagt tvangsbehandling i Norge til den utvistes hjemland. En enstemmig komité slutter seg til en lovendring som fastsetter at lovbestemt taushetsplikt ikke blir til hinder for at det gis nødvendige opplysninger om særreaksjonsdømte utlendinger til utlendingsmyndighetene til bruk i en utvisningssak. Ved utvisning skal myndighetene ta hensyn til sikkerheten for den domfelte i det samfunnet vedkommende skal utvises til. En viss behandlingstid i Norge vil i de fleste tilfeller være påkrevet, heter det i proposisjonen, hvor det også vises til at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen forutsetter at myndighetene har en viss oversikt over domfeltes behov for helsetjenester og muligheter for å få dekket disse i det land vedkommende utvises til. Dette vil være til det beste både for at den utviste skal få adekvat helsehjelp i hjemlandet og selvfølgelig også for at mottakerlandet kan ha nødvendige opplysninger om vedkommendes kriminelle fortid og farepotensial. |
Utveksling av helseopplysninger til ved utvisning |
| |
|
Regjeringen Stoltenberg sikret norsk deltagelse i EUs politisamarbeid, Prüm-avtalen. Dette gir norsk politi muligheten til å søke i EU-landenes DNA-, fingeravtrykks- og motorvognregistre i sin etterforskning. Innsatsen mot organisert kriminalitet ble styrket, og det ble inngått en avtale med EU om utlevering av lovbrytere. [...]Jeg merket meg at statsministeren hadde samtaler om dette samarbeidet da hun var i Paris nylig. Det internasjonale samarbeidet innenfor justis- og beredskapsfeltet er kommet i utvikling, og etter terrorangrepene i Frankrike har EUs justis- og innenriksministre tatt til orde for en diskusjon om strengere grensekontroll og bedre utveksling av informasjon. |
Utveksling av informasjon knyttet til politisamarbeid |
| |
|
Stortingsrepresentant Ap |
Regjeringen Stoltenberg sikret norsk deltagelse i EUs politisamarbeid, Prüm-avtalen. Dette gir norsk politi muligheten til å søke i EU-landenes DNA-, fingeravtrykks- og motorvognregistre i sin etterforskning. Innsatsen mot organisert kriminalitet ble styrket, og det ble inngått en avtale med EU om utlevering av lovbrytere. [...]Jeg merket meg at statsministeren hadde samtaler om dette samarbeidet da hun var i Paris nylig. Det internasjonale samarbeidet innenfor justis- og beredskapsfeltet er kommet i utvikling, og etter terrorangrepene i Frankrike har EUs justis- og innenriksministre tatt til orde for en diskusjon om strengere grensekontroll og bedre utveksling av informasjon. |
| |
|
Jonas Gahr Støre (Ap) |
Stortingsrepresentant Ap |
| |
|
Hans Fredrik Grøvan (KrF) |
Stortingsrepresentant (KrF) |
| |
|
Stortingsrepresentant (KrF) |
Det har helt fra den første nasjonale IKT-strategi innenfor helseseksjonen ble lansert i 1997, blitt etterspurt fra Stortingets side en sterkere nasjonal styring og koordinering på IKT-området. Så forslaget som en enstemmig komité i dag står bak, er faktisk reist med jevne mellomrom – med spørsmål knyttet til – over en periode på snart 15 år. Det er ikke rart at noen i dag gir uttrykk for utålmodighet over at vi fortsatt er der vi er. I alle strategiene siden har elektronisk meldingsutveksling vært en prioritert løsning for å få til en elektronisk samhandling for effektiv og pålitelig utveksling av pasientopplysninger. Riksrevisjonens undersøkelse, som vi i dag debatterer, har hatt som målsetting å vurdere status for innføring av elektronisk meldingsutveksling og samtidig status for avvikling av parallelle papirrutiner. Videre undersøkes graden av styring fra de nasjonale myndigheter og hvordan målene om effektiv elektronisk samhandling blir tilrettelagt og fulgt opp. [...] Manglende standarder gjør at utvekslingen av elektroniske meldinger foregår ved hjelp av lokalt tilpassede løsninger. Den etterspurte sterkere nasjonale styringen er fortsatt i veldig liten grad på plass. Det er fortsatt ikke fastsatt felles krav til innhold og struktur. [...] Det danner seg et bilde av at jakten på de beste løsningene har vært for mye overlatt til de enkelte aktørene. Istedenfor å lære av andres erfaringer – både innenlands og ikke minst utenfor landets grenser – har man valgt løsninger som både har virket fordyrende og i tillegg gjort at man ligger betydelig etter tidsplanen. Det er derfor grunn til bekymring for at nok et statlig IKT-prosjekt ikke blir realisert i henhold til planen og nasjonale målsettinger. Et sterkt mandat, sentral styring, fokus på gevinstrealisering og råderett – ikke minst råderett over virkemidler, som kan gi tilstrekkelig forpliktelse i samarbeidet mellom aktørene – synes å være helt nødvendige og avgjørende forutsetninger for å kunne løse IKT-utfordringene i helsevesenet. |
| |
|
Det har helt fra den første nasjonale IKT-strategi innenfor helseseksjonen ble lansert i 1997, blitt etterspurt fra Stortingets side en sterkere nasjonal styring og koordinering på IKT-området. Så forslaget som en enstemmig komité i dag står bak, er faktisk reist med jevne mellomrom – med spørsmål knyttet til – over en periode på snart 15 år. Det er ikke rart at noen i dag gir uttrykk for utålmodighet over at vi fortsatt er der vi er. I alle strategiene siden har elektronisk meldingsutveksling vært en prioritert løsning for å få til en elektronisk samhandling for effektiv og pålitelig utveksling av pasientopplysninger. Riksrevisjonens undersøkelse, som vi i dag debatterer, har hatt som målsetting å vurdere status for innføring av elektronisk meldingsutveksling og samtidig status for avvikling av parallelle papirrutiner. Videre undersøkes graden av styring fra de nasjonale myndigheter og hvordan målene om effektiv elektronisk samhandling blir tilrettelagt og fulgt opp. [...] Manglende standarder gjør at utvekslingen av elektroniske meldinger foregår ved hjelp av lokalt tilpassede løsninger. Den etterspurte sterkere nasjonale styringen er fortsatt i veldig liten grad på plass. Det er fortsatt ikke fastsatt felles krav til innhold og struktur. [...] Det danner seg et bilde av at jakten på de beste løsningene har vært for mye overlatt til de enkelte aktørene. Istedenfor å lære av andres erfaringer – både innenlands og ikke minst utenfor landets grenser – har man valgt løsninger som både har virket fordyrende og i tillegg gjort at man ligger betydelig etter tidsplanen. Det er derfor grunn til bekymring for at nok et statlig IKT-prosjekt ikke blir realisert i henhold til planen og nasjonale målsettinger. Et sterkt mandat, sentral styring, fokus på gevinstrealisering og råderett – ikke minst råderett over virkemidler, som kan gi tilstrekkelig forpliktelse i samarbeidet mellom aktørene – synes å være helt nødvendige og avgjørende forutsetninger for å kunne løse IKT-utfordringene i helsevesenet. |
Utveksling av informasjon i helsesektoren |
| |
|
Helsesektoren |
Utveksling av informasjon i helsesektoren |
| |
|
16.12.2014: «Det foregår noe utveksling av elektroniske meldinger både innenfor og mellom helseforetak i alle helseregioner,» – og så kommer det: – «men dette skjer med bruk av lokalt eller regionalt tilpassede løsninger og ikke nasjonalt godkjente standarder. Det er ikke fastsatt felles krav til innhold, struktur og format for elektroniske meldinger som kan sendes mellom helseforetak.» – «Det er ikke fastsatt», står det. – «Manglende standardisering kompliserer sending av meldinger mellom ulike elektroniske fagsystemer.» – «Manglende standardisering». «Videre svekkes kvaliteten på informasjonen og dermed pasientsikkerheten, fordi muligheten for at mottakeren ikke forstår innholdet i meldingen korrekt, øker.» Da er det spørsmålet som kontrollkomiteen stiller seg: Hvorfor er det blitt sånn når Stortinget har sagt at det ikke skal være sånn? Det er et kjernespørsmål. Jeg gjentar at jeg forstår at tingene er komplisert. Jeg gjentar at jeg forstår at det er tusenvis av brukere som skal samordnes her, og at det er mye økonomi inne i bildet. Men problemet er at når vi tar disse spørsmålene opp i høringen, er det ingen som kan gi oss fyllestgjørende svar på hvorfor det har blitt sånn. Og det siste skremmer meg. Hvorfor er det ingen som kan fortelle oss hvorfor det er blitt sånn i det minste, når det er bevilget så mye penger, når Stortinget har behandlet det så mange ganger, når det er gjort alle de vedtakene som Stortinget i god tro har gjort under henvisning til hva regjeringa har foreslått, etter at fagetaten har vært inne og sagt at sånn må vi ha det? Så blir det allikevel feil. Så går det for sakte. Så må man begynne på nytt. Dette sier jeg helt åpent og så ærlig som jeg klarer, fordi det bekymrer meg. |
Utveksling av informasjon i helsesektoren |
| |
|
Martin Kolberg (Ap) |
Stortingsrepresentant (Ap) |
| |
|
Stortingsrepresentant (Ap) |
16.12.2014: «Det foregår noe utveksling av elektroniske meldinger både innenfor og mellom helseforetak i alle helseregioner,» – og så kommer det: – «men dette skjer med bruk av lokalt eller regionalt tilpassede løsninger og ikke nasjonalt godkjente standarder. Det er ikke fastsatt felles krav til innhold, struktur og format for elektroniske meldinger som kan sendes mellom helseforetak.» – «Det er ikke fastsatt», står det. – «Manglende standardisering kompliserer sending av meldinger mellom ulike elektroniske fagsystemer.» – «Manglende standardisering». «Videre svekkes kvaliteten på informasjonen og dermed pasientsikkerheten, fordi muligheten for at mottakeren ikke forstår innholdet i meldingen korrekt, øker.» Da er det spørsmålet som kontrollkomiteen stiller seg: Hvorfor er det blitt sånn når Stortinget har sagt at det ikke skal være sånn? Det er et kjernespørsmål. Jeg gjentar at jeg forstår at tingene er komplisert. Jeg gjentar at jeg forstår at det er tusenvis av brukere som skal samordnes her, og at det er mye økonomi inne i bildet. Men problemet er at når vi tar disse spørsmålene opp i høringen, er det ingen som kan gi oss fyllestgjørende svar på hvorfor det har blitt sånn. Og det siste skremmer meg. Hvorfor er det ingen som kan fortelle oss hvorfor det er blitt sånn i det minste, når det er bevilget så mye penger, når Stortinget har behandlet det så mange ganger, når det er gjort alle de vedtakene som Stortinget i god tro har gjort under henvisning til hva regjeringa har foreslått, etter at fagetaten har vært inne og sagt at sånn må vi ha det? Så blir det allikevel feil. Så går det for sakte. Så må man begynne på nytt. Dette sier jeg helt åpent og så ærlig som jeg klarer, fordi det bekymrer meg. |
| |
|
Stortingsrepresentant (Ap) |
«Helse- og omsorgsdepartementet har ikke gjennom den juridiske virkemiddelbruken stilt formelle krav om at alle aktørene skal ta i bruk elektronisk meldingsutveksling i samhandlingen seg imellom.» – Har ikke tatt i bruk. – «Aktørene i sektoren har et selvstendig ansvar og beslutningsmyndighet til å bestemme hvilke løsninger de skal anskaffe og når løsningene skal innføres.» Hvordan kan man da tenke seg at man skal greie å etablere nasjonale standarder når det er på den måten? Det forstår ikke jeg. Det er i hvert fall mitt problem, men det bør være manges problem når Stortinget har vedtatt én journal per pasient for hele landet. Jeg forstår ikke det. Jeg forstår det heller ikke når det ikke blir forklart i høringen hvorfor det er på det viset. Representanten for Helse Vest var invitert til høring, og sa i høringen – og dette er litt etter hukommelsen, men det kan leses i referatet også – at vi har bedt om standard, men vi får ingen, så vi kan ikke vente lenger, og vi må utarbeide vår egen. Jeg vet at det ikke kombineres heller med Helse Nord. – Jaha. Hvem har ansvaret for det? Er det direktoratet? Er det departementet? Eller hvem er det som i tilfelle har ansvaret for at det er slik? Noen av dem som var i høringen, og som var eksperter, sa også til oss, kjære alle sammen: Det er kanskje nødvendig å begynne på nytt for at vi skal greie å håndtere dette. Jeg vil gjerne vite – og det får statsråden prøve å ha som ambisjon å svare på: Er det slik at de vedtakene som er gjort, har vært feil? Det er det jeg spør om. Er de for ambisiøse? Greier vi ikke å gjennomføre en slik standardisering? Ja vel, men da bør i hvert fall noen si at dette går ikke, slik at vi kan få en strategi for dette som er gjennomførbar, og som gjør situasjonen effektiv og bra. Er det spørsmål om penger? Alltid er det jo det, men vi må i tilfelle også få vite det. |
| |
|
«Helse- og omsorgsdepartementet har ikke gjennom den juridiske virkemiddelbruken stilt formelle krav om at alle aktørene skal ta i bruk elektronisk meldingsutveksling i samhandlingen seg imellom.» – Har ikke tatt i bruk. – «Aktørene i sektoren har et selvstendig ansvar og beslutningsmyndighet til å bestemme hvilke løsninger de skal anskaffe og når løsningene skal innføres.» Hvordan kan man da tenke seg at man skal greie å etablere nasjonale standarder når det er på den måten? Det forstår ikke jeg. Det er i hvert fall mitt problem, men det bør være manges problem når Stortinget har vedtatt én journal per pasient for hele landet. Jeg forstår ikke det. Jeg forstår det heller ikke når det ikke blir forklart i høringen hvorfor det er på det viset. Representanten for Helse Vest var invitert til høring, og sa i høringen – og dette er litt etter hukommelsen, men det kan leses i referatet også – at vi har bedt om standard, men vi får ingen, så vi kan ikke vente lenger, og vi må utarbeide vår egen. Jeg vet at det ikke kombineres heller med Helse Nord. – Jaha. Hvem har ansvaret for det? Er det direktoratet? Er det departementet? Eller hvem er det som i tilfelle har ansvaret for at det er slik? Noen av dem som var i høringen, og som var eksperter, sa også til oss, kjære alle sammen: Det er kanskje nødvendig å begynne på nytt for at vi skal greie å håndtere dette. Jeg vil gjerne vite – og det får statsråden prøve å ha som ambisjon å svare på: Er det slik at de vedtakene som er gjort, har vært feil? Det er det jeg spør om. Er de for ambisiøse? Greier vi ikke å gjennomføre en slik standardisering? Ja vel, men da bør i hvert fall noen si at dette går ikke, slik at vi kan få en strategi for dette som er gjennomførbar, og som gjør situasjonen effektiv og bra. Er det spørsmål om penger? Alltid er det jo det, men vi må i tilfelle også få vite det. |
Utveksling av informasjon i helsesektoren |
| |
|
EU |
Regelverksforenkling |
| |
|
EU |
Raksere behandling av nytt regelverk |
| |
|
EU |
Digitalt indre marked |
| |
|
Sveinung Stensland (H) |
Stortingsrepresentant (H) |
| |
|
Stortingsrepresentant (H) |
16.06.2014: Det er på tide å runde av en god debatt. Det skapes et inntrykk av at vi er svært uenige om personvernspørsmål. Det er vi ikke, men vi har en litt forskjellig oppfatning av hvor grensen går. Den store uenigheten mellom mindretallet og flertallet i denne saken handler om hvorvidt utveksling av pasientjournaldata skal være samtykkebasert, eller om det skal være reservasjonsrett eller reservasjonsmulighet – her kan vi være rause med begrepene. Men det er et langt stykke derfra til å si at det bare er noen partier som er opptatt av personvern. Jeg er helt klar på at debatten vi har hatt mellom partiene, og arbeidet i komiteen, i stor grad har vært opptatt av å belyse personvern og sider ved personvernet. Leser man merknadene fra både regjeringspartiene og andre partier, er det stort sett merknader som gjelder personvern og presiseringer rundt det, som er lagt inn. Så vil jeg nok en gang minne om at det er ingen flere opplysninger man kan dele. Det vi gjør her, er å endre formen og formatet vi deler dem på, og dersom Stortinget hadde avvist dette lovforslaget nå, hadde det innebåret at vi fortsatt ville holdt på med faks og taxi og rørpost, og jeg kan ikke se at det er så veldig fordelaktig for personvernet. |
| |
|
Stortingsrepresentant (H) |
16.06.2014: Denne saken er viktig for videreutviklingen av Norge, og for å kunne gi best mulig helsehjelp er helsepersonell avhengig av informasjon om pasienten. Manglende eller feilaktig informasjon kan medføre feilbehandling, og for å dokumentere hva som er gjort, og på hvilket grunnlag beslutningen er fattet, må informasjonen registreres – dette primært av hensyn til pasienten og den videre behandlingen. Dette forslaget innebærer at dagens helseregisterlov splittes opp i to nye lover: pasientjournalloven og helseregisterloven. På grunn av den faglige og organisatoriske utviklingen i helse- og omsorgstjenesten fungerer ikke lenger alle deler av helseregisterloven etter intensjonen. Siden 2001 har det skjedd store endringer i de tekniske mulighetene og i forventningene befolkningen har til sømløs utveksling av informasjon og tilgang til egne helseopplysninger. Høyre mener at flere av bestemmelsene i dagens lov er til hinder for et velfungerende pasientforløp. Tidligere ble en større del av helsehjelpen ytt innenfor én virksomhet. Det har imidlertid skjedd store endringer i pasientforløpet. Hver person har i dag sine helseopplysninger spredd mellom ulike systemer i ulike virksomheter. Økt spesialisering og samhandling forutsetter at flere virksomheter er løpende involvert i behandlingen av samme pasient. Grunnleggende krav til pasientsikkerhet forutsetter en større grad av sikker informasjonsdeling mellom de involverte virksomhetene. Endringene i loven legger til rette for at helsepersonell som yter helsehjelp, skal kunne få relevante og nødvendige opplysninger på en rask og effektiv måte, uavhengig av hvor pasienten har fått helsehjelp tidligere. Kort og godt, i stedet for at journaler transporteres med taxi, faks og rørpost, legger denne lovendringen opp til elektronisk samhandling i helsevesenet. Vi mener elektronisk informasjonsutveksling ikke skal gjøre det nødvendig med særskilt krav til samtykke. Kravet til samtykke bør være det samme uavhengig av om det gjelder utveksling av papirbasert informasjon, eller om opplysningene gjøres elektronisk tilgjengelig. Begge lovforslagene er endret på flere punkter etter høringen. En del av debatten har vært basert på høringsforslaget og ikke på det som blir fremmet i lovproposisjonen. Den nye pasientjournalloven legger bedre til rette for informasjonsdeling mellom helsepersonell enn dagens helseregisterlov. Det lovfestes at pasienten har rett til å motsette seg at hele eller deler av journalen gjøres tilgjengelig for annet helsepersonell. Dette kan gjøres både gjennom teknisk sperring og ved muntlig meddelelse til pasientbehandler. Vi er opptatt av at rettighetene skal være godt opplyst for pasienten, og det er flere merknader rundt dette i innstillingen. Personvern er sikret gjennom allmenne regler om taushetsplikt. Snoking er uansett forbudt. Norske pasienter kan med denne loven i hånd nekte at hele eller deler av deres journal gjøres tilgjengelig for annet helsepersonell. Det er viktig å presisere at mulighetene loven gir, ikke skal kunne tas i bruk før nødvendige sikkerhetsløsninger er utviklet. Loven går i dette tilfellet foran teknologien i stedet for å løpe etter. De helseaktørene som vil ta i bruk mulighetene loven gir, må først sørge for å være på rett nivå med tanke på datasikkerhet og teknologi. Tilgjengelighet og sikkerhet for journalopplysninger må ivaretas uavhengig av hvor pasienten har fått helsehjelp, og sektorens organisering. Dette må skje innen rammen av taushetsplikten. Bruk av opplysninger skal fortsatt reguleres av pasientenes behov gjennom hele behandlingsforløpet. Disse lovene blir kart og kompass i den videre utviklingen av e-helse i Norge. Vi mener at dagens lovverk hindrer utviklingen av konseptet én pasient–én journal, en viktig brikke som må på plass for at vi skal nå målene vi har satt oss for et fremtidsrettet helsevesen på pasientenes premisser. Loven stadfester at deling av pasientopplysninger bare skal skje når det er nødvendig og relevant for pasientbehandling og andre lovhjemlede formål. Urettmessig innsyn i og deling av pasientopplysninger er ulovlig og kan medføre straffeansvar. Dette følger også av helsepersonelloven. Pasienter og brukere skal i størst mulig grad ha kontroll over helseopplysninger som beskriver dem. Pasienten skal slippe å henvende seg flere steder enn nødvendig for å få et fullstendig bilde av egne data. Tillit mellom pasient og behandlende helsepersonell er en forutsetning for å yte helsehjelp av god kvalitet og avgjørende for om pasienten gir fra seg tilstrekkelig med opplysninger for å motta riktig og nødvendig helsehjelp. I Den hippokratiske ed står det bl.a.: «Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i daglig samkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg holde hemmelig og aldri avsløre.» Helsetjenestens taushetsplikt er et av de eldste og viktigste tiltak for å ivareta denne tilliten. |
| |
|
16.06.2014: Det er på tide å runde av en god debatt. Det skapes et inntrykk av at vi er svært uenige om personvernspørsmål. Det er vi ikke, men vi har en litt forskjellig oppfatning av hvor grensen går. Den store uenigheten mellom mindretallet og flertallet i denne saken handler om hvorvidt utveksling av pasientjournaldata skal være samtykkebasert, eller om det skal være reservasjonsrett eller reservasjonsmulighet – her kan vi være rause med begrepene. Men det er et langt stykke derfra til å si at det bare er noen partier som er opptatt av personvern. Jeg er helt klar på at debatten vi har hatt mellom partiene, og arbeidet i komiteen, i stor grad har vært opptatt av å belyse personvern og sider ved personvernet. Leser man merknadene fra både regjeringspartiene og andre partier, er det stort sett merknader som gjelder personvern og presiseringer rundt det, som er lagt inn. Så vil jeg nok en gang minne om at det er ingen flere opplysninger man kan dele. Det vi gjør her, er å endre formen og formatet vi deler dem på, og dersom Stortinget hadde avvist dette lovforslaget nå, hadde det innebåret at vi fortsatt ville holdt på med faks og taxi og rørpost, og jeg kan ikke se at det er så veldig fordelaktig for personvernet. |
Utveksling av informasjon i helsesektoren |
| |
|
16.06.2014: Denne saken er viktig for videreutviklingen av Norge, og for å kunne gi best mulig helsehjelp er helsepersonell avhengig av informasjon om pasienten. Manglende eller feilaktig informasjon kan medføre feilbehandling, og for å dokumentere hva som er gjort, og på hvilket grunnlag beslutningen er fattet, må informasjonen registreres – dette primært av hensyn til pasienten og den videre behandlingen. Dette forslaget innebærer at dagens helseregisterlov splittes opp i to nye lover: pasientjournalloven og helseregisterloven. På grunn av den faglige og organisatoriske utviklingen i helse- og omsorgstjenesten fungerer ikke lenger alle deler av helseregisterloven etter intensjonen. Siden 2001 har det skjedd store endringer i de tekniske mulighetene og i forventningene befolkningen har til sømløs utveksling av informasjon og tilgang til egne helseopplysninger. Høyre mener at flere av bestemmelsene i dagens lov er til hinder for et velfungerende pasientforløp. Tidligere ble en større del av helsehjelpen ytt innenfor én virksomhet. Det har imidlertid skjedd store endringer i pasientforløpet. Hver person har i dag sine helseopplysninger spredd mellom ulike systemer i ulike virksomheter. Økt spesialisering og samhandling forutsetter at flere virksomheter er løpende involvert i behandlingen av samme pasient. Grunnleggende krav til pasientsikkerhet forutsetter en større grad av sikker informasjonsdeling mellom de involverte virksomhetene. Endringene i loven legger til rette for at helsepersonell som yter helsehjelp, skal kunne få relevante og nødvendige opplysninger på en rask og effektiv måte, uavhengig av hvor pasienten har fått helsehjelp tidligere. Kort og godt, i stedet for at journaler transporteres med taxi, faks og rørpost, legger denne lovendringen opp til elektronisk samhandling i helsevesenet. Vi mener elektronisk informasjonsutveksling ikke skal gjøre det nødvendig med særskilt krav til samtykke. Kravet til samtykke bør være det samme uavhengig av om det gjelder utveksling av papirbasert informasjon, eller om opplysningene gjøres elektronisk tilgjengelig. Begge lovforslagene er endret på flere punkter etter høringen. En del av debatten har vært basert på høringsforslaget og ikke på det som blir fremmet i lovproposisjonen. Den nye pasientjournalloven legger bedre til rette for informasjonsdeling mellom helsepersonell enn dagens helseregisterlov. Det lovfestes at pasienten har rett til å motsette seg at hele eller deler av journalen gjøres tilgjengelig for annet helsepersonell. Dette kan gjøres både gjennom teknisk sperring og ved muntlig meddelelse til pasientbehandler. Vi er opptatt av at rettighetene skal være godt opplyst for pasienten, og det er flere merknader rundt dette i innstillingen. Personvern er sikret gjennom allmenne regler om taushetsplikt. Snoking er uansett forbudt. Norske pasienter kan med denne loven i hånd nekte at hele eller deler av deres journal gjøres tilgjengelig for annet helsepersonell. Det er viktig å presisere at mulighetene loven gir, ikke skal kunne tas i bruk før nødvendige sikkerhetsløsninger er utviklet. Loven går i dette tilfellet foran teknologien i stedet for å løpe etter. De helseaktørene som vil ta i bruk mulighetene loven gir, må først sørge for å være på rett nivå med tanke på datasikkerhet og teknologi. Tilgjengelighet og sikkerhet for journalopplysninger må ivaretas uavhengig av hvor pasienten har fått helsehjelp, og sektorens organisering. Dette må skje innen rammen av taushetsplikten. Bruk av opplysninger skal fortsatt reguleres av pasientenes behov gjennom hele behandlingsforløpet. Disse lovene blir kart og kompass i den videre utviklingen av e-helse i Norge. Vi mener at dagens lovverk hindrer utviklingen av konseptet én pasient–én journal, en viktig brikke som må på plass for at vi skal nå målene vi har satt oss for et fremtidsrettet helsevesen på pasientenes premisser. Loven stadfester at deling av pasientopplysninger bare skal skje når det er nødvendig og relevant for pasientbehandling og andre lovhjemlede formål. Urettmessig innsyn i og deling av pasientopplysninger er ulovlig og kan medføre straffeansvar. Dette følger også av helsepersonelloven. Pasienter og brukere skal i størst mulig grad ha kontroll over helseopplysninger som beskriver dem. Pasienten skal slippe å henvende seg flere steder enn nødvendig for å få et fullstendig bilde av egne data. Tillit mellom pasient og behandlende helsepersonell er en forutsetning for å yte helsehjelp av god kvalitet og avgjørende for om pasienten gir fra seg tilstrekkelig med opplysninger for å motta riktig og nødvendig helsehjelp. I Den hippokratiske ed står det bl.a.: «Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i daglig samkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg holde hemmelig og aldri avsløre.» Helsetjenestens taushetsplikt er et av de eldste og viktigste tiltak for å ivareta denne tilliten. |
Utveksling av informasjon i helsesektoren |
| |
|
Hans Olav Syvertsen (KrF) |
Stortingsrepresentant (KrF) |
| |
|
3.06.2014: Så til spørsmålet om utveksling av opplysninger som ulike offentlige aktører sitter på, men som – ofte av gode grunner – er taushetsbelagt. Når skatteetaten selv spør seg om man har fått et dårligere verktøy enn nødvendig, må man også selv spørre seg om grensesnittet er riktig. Jeg vil derfor utfordre statsråden på om vi burde se på om vi kan samordne opplysninger noe mer, slik at også det kan bidra til å avdekke leverandører som ikke har rent mel i posen. |
Svart arbeid |
| |
|
Stortingsrepresentant (KrF) |
3.06.2014: Så til spørsmålet om utveksling av opplysninger som ulike offentlige aktører sitter på, men som – ofte av gode grunner – er taushetsbelagt. Når skatteetaten selv spør seg om man har fått et dårligere verktøy enn nødvendig, må man også selv spørre seg om grensesnittet er riktig. Jeg vil derfor utfordre statsråden på om vi burde se på om vi kan samordne opplysninger noe mer, slik at også det kan bidra til å avdekke leverandører som ikke har rent mel i posen. |
| |
|
05.05.2015: Komiteen understreker at det å legge til rette for innhenting av opplysninger direkte fra ulike register er et viktig virkemiddel for modernisering i Lånekassen og en forutsetning for å gi kundene gode, digitale tjenester. Lånekassen har kommet et godt stykke på vei når det gjelder datafangst. De har som målsetting at søker eller låntaker i minst mulig grad selv skal sende inn dokumentasjon, og at effektiviteten gjennom automatisert behandling og bruken av digitale tjenester skal økes. [...] Overskuddsopplysninger skal slettes, i samsvar med reglene i personopplysningsloven. |
Behovsprøvingsbestemmelsen i utdanningsstøtteloven |
| |
|
05.05.2015: I forslaget understrekes det at for at en samboers økonomi skal få betydning i behovsprøvingen av utdanningsstøtte, må samboerforholdet være av varig karakter. |
Behovsprøvingsbestemmelsen i utdanningsstøtteloven |
| |
|
Sivert Bjørnstad (Frp) |
Stortingsrepresentant (FrP) |
| |
|
Stortingsrepresentant (FrP) |
05.05.2015: Komiteen understreker at det å legge til rette for innhenting av opplysninger direkte fra ulike register er et viktig virkemiddel for modernisering i Lånekassen og en forutsetning for å gi kundene gode, digitale tjenester. Lånekassen har kommet et godt stykke på vei når det gjelder datafangst. De har som målsetting at søker eller låntaker i minst mulig grad selv skal sende inn dokumentasjon, og at effektiviteten gjennom automatisert behandling og bruken av digitale tjenester skal økes. [...] Overskuddsopplysninger skal slettes, i samsvar med reglene i personopplysningsloven. |
| |
|
Stortingsrepresentant (FrP) |
05.05.2015: I forslaget understrekes det at for at en samboers økonomi skal få betydning i behovsprøvingen av utdanningsstøtte, må samboerforholdet være av varig karakter. |
| |
|
Teknologi er en bærebjelke i framtidens helse- og omsorgstjeneste. Nye digitale tjenester på nett gjør at brukerne kan ta aktive valg om egen helse og bedre mulighetene til å påvirke eget helsetilbud. For å få god pasientflyt må helsepersonell kunne kommunisere digitalt og utveksle nødvendig helseinformasjon om pasienten. Jeg er derfor glad for at Stortinget vedtok forslaget om at nødvendige helseopplysninger kan følge pasienten gjennom hele pasientforløpet. |
Helseminister (H) |
| |
|
Teknologi er en bærebjelke i framtidens helse- og omsorgstjeneste. Nye digitale tjenester på nett gjør at brukerne kan ta aktive valg om egen helse og bedre mulighetene til å påvirke eget helsetilbud. For å få god pasientflyt må helsepersonell kunne kommunisere digitalt og utveksle nødvendig helseinformasjon om pasienten. Jeg er derfor glad for at Stortinget vedtok forslaget om at nødvendige helseopplysninger kan følge pasienten gjennom hele pasientforløpet. |
Utveksling av informasjon i helsesektoren |
| |
|
Bernt Høie (H) |
Helseminister (H) |
| |
|
Torhild Widvey |
Statsråd |
| |
|
Det er imidlertid bred politisk enighet om at Frivillighetsregisteret skal tas i bruk av offentlige myndigheter. Departementet arbeider aktivt for å øke bruken av Frivillighetsregisteret som et verktøy for samordning og forenkling. Sentralt i denne forbindelse er gjenbruk av opplysninger som frivillige organisasjoner innrapporterer som vilkår for å motta offentlig støtte, deriblant vedtekter, årsregnskap og årsmeldinger. Dette er opplysninger som både offentlige myndigheter og private aktører vil kunne benytte til ulike formål, og som vil kunne bidra til økt åpenhet og tilgang på informasjon om frivillige organisasjoners innsamlinger. Departementet mener på denne bakgrunn det er hensiktsmessig å se forslaget om en frivillig registrering av innsamlinger i sammenheng med det pågående arbeidet for å øke bruken av Frivillighetsregisteret. |
Øke bruken av Frivillighetsregisteret |
| |
|
Det er imidlertid bred politisk enighet om at Frivillighetsregisteret skal tas i bruk av offentlige myndigheter. Departementet arbeider aktivt for å øke bruken av Frivillighetsregisteret som et verktøy for samordning og forenkling. Sentralt i denne forbindelse er gjenbruk av opplysninger som frivillige organisasjoner innrapporterer som vilkår for å motta offentlig støtte, deriblant vedtekter, årsregnskap og årsmeldinger. Dette er opplysninger som både offentlige myndigheter og private aktører vil kunne benytte til ulike formål, og som vil kunne bidra til økt åpenhet og tilgang på informasjon om frivillige organisasjoners innsamlinger. Departementet mener på denne bakgrunn det er hensiktsmessig å se forslaget om en frivillig registrering av innsamlinger i sammenheng med det pågående arbeidet for å øke bruken av Frivillighetsregisteret. |
Statsråd |
| |
|
Til tross for at behovet for å tilpasse regelverk og harmonisere begrepsdefinisjoner for inntekt og arbeidsforhold innenfor departementets sektor har vært kjent i lengre tid, er arbeidet i liten grad startet. Innenfor regelverket på departementets ansvarsområde er det for eksempel flere titalls ulike inntektsbegreper. Ensartede definisjoner av begreper i regelverket er en forutsetning for å gjenbruke inntektsopplysninger på tvers av offentlige etaters registre. [...]Riksrevisjonen merker seg at departementet erkjenner at det er behov for harmonisering av begreper og tilpasninger av regelverket. [...] Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet ikke legger bedre til rette for at a-ordningens muligheter kan utnyttes effektivt på hele arbeids- og velferdsområdet, og stiller spørsmål ved at departementet ikke har startet arbeidet med å tilpasse regelverket innenfor egen sektor. Manglende regelverkstilpassing kan føre til at tiltak for forbedring av kvalitet og effektivitet i forvaltningen ikke blir gjennomført. |
A-ordningen |
| |
|
Riksrevisjonen |
Til tross for at behovet for å tilpasse regelverk og harmonisere begrepsdefinisjoner for inntekt og arbeidsforhold innenfor departementets sektor har vært kjent i lengre tid, er arbeidet i liten grad startet. Innenfor regelverket på departementets ansvarsområde er det for eksempel flere titalls ulike inntektsbegreper. Ensartede definisjoner av begreper i regelverket er en forutsetning for å gjenbruke inntektsopplysninger på tvers av offentlige etaters registre. [...]Riksrevisjonen merker seg at departementet erkjenner at det er behov for harmonisering av begreper og tilpasninger av regelverket. [...] Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet ikke legger bedre til rette for at a-ordningens muligheter kan utnyttes effektivt på hele arbeids- og velferdsområdet, og stiller spørsmål ved at departementet ikke har startet arbeidet med å tilpasse regelverket innenfor egen sektor. Manglende regelverkstilpassing kan føre til at tiltak for forbedring av kvalitet og effektivitet i forvaltningen ikke blir gjennomført. |
