Stortingsrepresentant (H)
16.06.2014: Denne saken er viktig for videreutviklingen av Norge, og for å kunne gi best mulig helsehjelp er helsepersonell avhengig av informasjon om pasienten. Manglende eller feilaktig informasjon kan medføre feilbehandling, og for å dokumentere hva som er gjort, og på hvilket grunnlag beslutningen er fattet, må informasjonen registreres – dette primært av hensyn til pasienten og den videre behandlingen. Dette forslaget innebærer at dagens helseregisterlov splittes opp i to nye lover: pasientjournalloven og helseregisterloven. På grunn av den faglige og organisatoriske utviklingen i helse- og omsorgstjenesten fungerer ikke lenger alle deler av helseregisterloven etter intensjonen. Siden 2001 har det skjedd store endringer i de tekniske mulighetene og i forventningene befolkningen har til sømløs utveksling av informasjon og tilgang til egne helseopplysninger. Høyre mener at flere av bestemmelsene i dagens lov er til hinder for et velfungerende pasientforløp. Tidligere ble en større del av helsehjelpen ytt innenfor én virksomhet. Det har imidlertid skjedd store endringer i pasientforløpet. Hver person har i dag sine helseopplysninger spredd mellom ulike systemer i ulike virksomheter. Økt spesialisering og samhandling forutsetter at flere virksomheter er løpende involvert i behandlingen av samme pasient. Grunnleggende krav til pasientsikkerhet forutsetter en større grad av sikker informasjonsdeling mellom de involverte virksomhetene. Endringene i loven legger til rette for at helsepersonell som yter helsehjelp, skal kunne få relevante og nødvendige opplysninger på en rask og effektiv måte, uavhengig av hvor pasienten har fått helsehjelp tidligere. Kort og godt, i stedet for at journaler transporteres med taxi, faks og rørpost, legger denne lovendringen opp til elektronisk samhandling i helsevesenet. Vi mener elektronisk informasjonsutveksling ikke skal gjøre det nødvendig med særskilt krav til samtykke. Kravet til samtykke bør være det samme uavhengig av om det gjelder utveksling av papirbasert informasjon, eller om opplysningene gjøres elektronisk tilgjengelig. Begge lovforslagene er endret på flere punkter etter høringen. En del av debatten har vært basert på høringsforslaget og ikke på det som blir fremmet i lovproposisjonen. Den nye pasientjournalloven legger bedre til rette for informasjonsdeling mellom helsepersonell enn dagens helseregisterlov. Det lovfestes at pasienten har rett til å motsette seg at hele eller deler av journalen gjøres tilgjengelig for annet helsepersonell. Dette kan gjøres både gjennom teknisk sperring og ved muntlig meddelelse til pasientbehandler. Vi er opptatt av at rettighetene skal være godt opplyst for pasienten, og det er flere merknader rundt dette i innstillingen. Personvern er sikret gjennom allmenne regler om taushetsplikt. Snoking er uansett forbudt. Norske pasienter kan med denne loven i hånd nekte at hele eller deler av deres journal gjøres tilgjengelig for annet helsepersonell. Det er viktig å presisere at mulighetene loven gir, ikke skal kunne tas i bruk før nødvendige sikkerhetsløsninger er utviklet. Loven går i dette tilfellet foran teknologien i stedet for å løpe etter. De helseaktørene som vil ta i bruk mulighetene loven gir, må først sørge for å være på rett nivå med tanke på datasikkerhet og teknologi. Tilgjengelighet og sikkerhet for journalopplysninger må ivaretas uavhengig av hvor pasienten har fått helsehjelp, og sektorens organisering. Dette må skje innen rammen av taushetsplikten. Bruk av opplysninger skal fortsatt reguleres av pasientenes behov gjennom hele behandlingsforløpet. Disse lovene blir kart og kompass i den videre utviklingen av e-helse i Norge. Vi mener at dagens lovverk hindrer utviklingen av konseptet én pasient–én journal, en viktig brikke som må på plass for at vi skal nå målene vi har satt oss for et fremtidsrettet helsevesen på pasientenes premisser. Loven stadfester at deling av pasientopplysninger bare skal skje når det er nødvendig og relevant for pasientbehandling og andre lovhjemlede formål. Urettmessig innsyn i og deling av pasientopplysninger er ulovlig og kan medføre straffeansvar. Dette følger også av helsepersonelloven. Pasienter og brukere skal i størst mulig grad ha kontroll over helseopplysninger som beskriver dem. Pasienten skal slippe å henvende seg flere steder enn nødvendig for å få et fullstendig bilde av egne data. Tillit mellom pasient og behandlende helsepersonell er en forutsetning for å yte helsehjelp av god kvalitet og avgjørende for om pasienten gir fra seg tilstrekkelig med opplysninger for å motta riktig og nødvendig helsehjelp. I Den hippokratiske ed står det bl.a.: «Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i daglig samkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg holde hemmelig og aldri avsløre.» Helsetjenestens taushetsplikt er et av de eldste og viktigste tiltak for å ivareta denne tilliten.