16.12.2014: «Det foregår noe utveksling av elektroniske meldinger både innenfor og mellom helseforetak i alle helseregioner,» – og så kommer det: – «men dette skjer med bruk av lokalt eller regionalt tilpassede løsninger og ikke nasjonalt godkjente standarder. Det er ikke fastsatt felles krav til innhold, struktur og format for elektroniske meldinger som kan sendes mellom helseforetak.» – «Det er ikke fastsatt», står det. – «Manglende standardisering kompliserer sending av meldinger mellom ulike elektroniske fagsystemer.» – «Manglende standardisering». «Videre svekkes kvaliteten på informasjonen og dermed pasientsikkerheten, fordi muligheten for at mottakeren ikke forstår innholdet i meldingen korrekt, øker.» Da er det spørsmålet som kontrollkomiteen stiller seg: Hvorfor er det blitt sånn når Stortinget har sagt at det ikke skal være sånn? Det er et kjernespørsmål. Jeg gjentar at jeg forstår at tingene er komplisert. Jeg gjentar at jeg forstår at det er tusenvis av brukere som skal samordnes her, og at det er mye økonomi inne i bildet. Men problemet er at når vi tar disse spørsmålene opp i høringen, er det ingen som kan gi oss fyllestgjørende svar på hvorfor det har blitt sånn. Og det siste skremmer meg. Hvorfor er det ingen som kan fortelle oss hvorfor det er blitt sånn i det minste, når det er bevilget så mye penger, når Stortinget har behandlet det så mange ganger, når det er gjort alle de vedtakene som Stortinget i god tro har gjort under henvisning til hva regjeringa har foreslått, etter at fagetaten har vært inne og sagt at sånn må vi ha det? Så blir det allikevel feil. Så går det for sakte. Så må man begynne på nytt. Dette sier jeg helt åpent og så ærlig som jeg klarer, fordi det bekymrer meg.
Utveksling av informasjon i helsesektoren