Også på nasjonalt plan er det gjennomført et betydelig arbeid for å bekjempe ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser og sikre åpenhet rundt kapitalstrømmer. Blant annet har Norge de senere årene lyktes med å inngå avtaler om utveksling av skatteopplysninger med land som gjerne har vært betegnet som skatteparadiser. Dette sikrer at Norge får tilgang til opplysninger om personer eller selskaper med skatteplikt til Norge. [...] EU-reglene er avgrenset til å gjelde informasjon om betalinger til myndigheter. De rapporteringspliktige er etter de norske reglene i tillegg pålagt å gi opplysninger om foretakets investeringer, salgsinntekter, produksjonsvolum og kjøp av varer og tjenester fordelt på de enkelte land hvor foretaket driver virksomhet. Hensikten er at slike skjerpede informasjonskrav skal sette selskapenes betalinger til myndigheter inn i en større sammenheng, slik at vi kan være bedre egnet til å avdekke korrupsjon og til en viss grad også synliggjøre hvordan foretakene tilpasser sin virksomhet skattemessig. [...] Finansdepartementet i forskrift fastsatt krav om at rapporteringspliktige skal opplyse om foretakets rentekostnader til andre foretak i samme konsern, men som er hjemmehørende i andre jurisdiksjoner enn det rapporterende foretaket. Det er også lagt inn krav om at eventuelle konsernrapporter om land-for-land-rapportering skal inneholde diverse opplysninger om foretakets datterselskaper. ()