6.6.4 Forenklinger ble kompliserende (÷)
(
)
Å endre regelverk er normalt en prosess som krever lang tid dersom endringene påvirker forhold som skal politisk besluttes eller forankres opp mot overordnede myndigheter. Ønskede endringer må derfor identifiseres og behandles i god tid før implementasjon i systemene. Avhengig av omfanget av endringen, er det også knyttet stor usikkerhet til systemimplementasjonen, siden det normalt dukker opp større eller mindre avklaringsbehov etter hvert som løsningen blir detaljert. Det ble nedlagt mye arbeid i å identifisere og foreslå store og små endringer i regelverk og behandlingspraksis som skulle redusere risiko, forenkle og forbedre løsninger for prosjektet. Overordnet kan man si at det ble gjennomført tre større regelverksendringer som hadde større konsekvenser for løsningen. Innføring av foreløpig svar og etterkontroll mot likning ved behandling av rentefritak (ST07) I HL1 skulle Lånekassen bort fra ren manuell behandling av søknader om rentefritak og over til en automatisert behandling basert på inntekt gjennom likning. På overordnet nivå var endringen godt forberedt før prosjektet startet implementasjonen, men forberedelsene var ikke detaljerte nok, slik at en rekke avklaringer knyttet til behandlingsparaksis og spesialtilfeller dukket opp i prosjektet. Kombinert med oppstarten av prosjektet og manglende erfaringer med løsningskomponentene, var dette med på å forsinke framdriften i prosjektet. Likevel er det viktig å påpeke at på lengre sikt vil denne endringen være positiv, siden det er lagt til rette for større automatisering. Endring av konverteringsordningen til omgjøring og likningskontroll (ST04) I HL2-2 skulle Lånekassen endre konverteringsløsningen fra 2002 til å bli systemteknisk enklere og mer forståelig for brukerne. I hovedsak besto dette av to større strukturelle endringer: • Omgjøringen skulle ikke skje før etter at tildelt støtte var behovsprøvd mot inntekt gjennom innhenting av likningsdata • Enklere knytning mellom eksamensresultater og støtte som skulle omgjøres. Også ved denne regelendringen var konseptet forberedt før oppstart av implementasjonen, men det viste seg raskt at det var mange uavklarte forhold som prosjektet måtte ta tak i. På grunn av dette ble konseptet etter hvert endret og mer komplekst enn forutsatt. En viktig faktor med regelendringen er imidlertid at endringen gjorde det mulig å dele opp den store HL2-2-fasen i to deler og bruke lengre tid. Uten denne utvidelsen ville det vært vanskelig å få levert i henhold til plan. Tilpasning til regelverk i statsbankene I HL3 ble det innført en rekke endringer i lånemodul som var et ledd i tilpasningene Lånekassen var pålagt for å samordne praksis i statsbankene. Eksempler på dette var daglig renteberegning og månedlige forfall. I tillegg ble tjenestetilbudet til våre kunder utvidet med avtalegiro og nye tjenester på Dine sider. Til forskjell fra de to tidligere endringene, var disse endringene svært konkrete og det fantes organisasjoner som hadde gjort dette tidligere, slik at praksis var avklart. I tillegg var myndighetene svært raske med tilbakemeldinger, slik at prosjektet ikke ble forsinket. Ny funksjonalitet passet godt inn i de eksisterende strukturene som ny lånemodul ble designet ut fra. Oppsummert er det grunnlag for å si at regelverksendringene i de to første fasene ikke var tilstrekkelig forberedt siden omfanget av avklaringer og presiseringer var svært omfattende. Løsningene ble heller ikke så oversiktlige og enkle som intensjonen var. Ut fra dette kan vi fastslå at investert tid i å finne forenklinger i regelverket ikke ga avkastning på kort sikt. For HL3 sin del var regelverksendringene lite problematiske siden disse var i langt større grad avklart.